En link pÄ Nyhetsspeilet viser til et opptak gjort av TV2s Nyhetskanalen (se videoen over) tatt i krysset Apotekergata-Grubbegata i regjeringskvartalet rett etter at bomben gikk av 22. juli. To hvite varebiler stÄr parkert i Apotekergata med uleselige skilter. En av dem har dÞren Äpen.
 |
To hvite varebiler stÄr parkert i Apotekergata med uleselige skilter. En av dem har dÞren Äpen. |
Tre menn kledd i uniform og rÞde bereter kommer smÄlÞpende, nÊrmest dansende, nedover mot Grubbegata. De har pÄ seg uniformene til norsk militÊrpoliti. En av dem tar hÄnden i vÊret som om han fjerner noe, han har hansker.
Tre menn som har pÄ seg uniformene til norsk militÊrpoliti. Hvem er de, og hvorfor fjerner de ledninger fra gata like etter bombe-smellet?
Den andre kommer bak i blÄ gummihansker. Han bÞyer seg ned ved Grubbegata uten Ä nÞle. Og hva ligger der? Jo, en kabel, ledning eller en detonator.
SOLDATER FJERNER DETONATOR: Tre menn i militÊruniform og rÞde bereter plukker opp en ledning/kabel/detonator rett ved Grubbegata noen minutter etter at bomben har gÄtt av i regjeringskvartalet. Er dette norske militÊre eller utenlandske agenter som har kledd seg ut?
Hvem er disse mennene? Er de ekte norske militÊrpolitisoldater? Er de utenlandske agenter? Hvorfor kjÞrer de i sÄ fall hvite varebiler med ugjenkjennelige skilt? Hvordan vet de at kabel/ledning/detonator er pÄ stedet? Hvorfor har ingen meldt i fra at de var der? Hvorfor er alle ca. 170 cm med mÞrkt hÄr?
2. Flere skyttere
I nettavisene 22. juli og papiravisene 23. juli meldte flere av ungdommene pÄ UtÞya om at det var flere skyttere i sving fra klokka 17.21 til 18.34. En av skytterne er beskrevet som en mann i sivilt pÄ 180 centimeter med mÞrkt hÄr og nordisk utseende. TV8 Buskerud intervjuet en av de unge fra UtÞya pÄ kvelden 22. juli:
Ung mann sier: – Det var tre stykker.
Reporteren: - Tre stykker som skjĂžt?
Ung mann svarer: – Tre stykker, ja.
Visepolitimesteren i Oslo uttrykker det samme til 22. juli-kommisjonen, og aksjonslederen i Beredskapstroppen bekreftet dette i rettssaken denne vÄren, han fikk beskjed pÄ vei til UtÞya at det var fra tre til fem skyttere i sving.
Kripos avviste muligheten for flere skyttere allerede 25. juli. Grunnen som ble oppgitt var at det mÄtte bare vÊre én skytter siden det kun var funnet to typer ammunisjon. Men det var da merkelig, to eller flere skyttere kan da fint bruke samme type ammunisjon.
Lytter en til filmopptakene som finnes, hÞres ulike typer skudd i lÞpet av noen sekunders mellomrom, spesielt om en sammenligner VGs versjon av naboers opptak med TV2s versjon omkring klokken 17.50 da rÞd rÞyk stiger opp ved det hvite hovedhuset. I NRKs opptak fra UtÞya tatt ca. 18.30 da Beredskapstroppen gÄr i land (opptaket varer i ett minutt og 43 sekunder) hÞres det ulike skuddserier 15-20 sekunder inn i opptaket. Det er sannsynlig ut i fra opptakene at det er flere som skyter. Hvem vil foreta den fÞrste vitenskaplige analysen?
3. Luftfoto av UtĂžya hos Associated Press lastet opp 21. juli
Terrorangrepet pÄ Norge 22. juli var en verdensbegivenhet. Medier over en hele verden skrev om hendelsen, ogsÄ nyhetsbyrÄet Associated Press som forer hundrevis av medier med stoff og kjÞper inn bilder fra alle land.
Men byrÄet har ingen flyfotografier fra Norge med dette unntaket: fire hÞyopplÞslige fotografier av UtÞya i skinnende sol, tatt og lastet opp i byrÄets arkiv 21. juli 2011. Visste personer i byrÄet at noe ville skje pÄ Þya som ville pÄkalle hele verdens oppmerksomhet? Hvem tipset dem? Associated Press foret den tyske nyhetskanalen N24 og andre med levende bilder 22. juli og en falsk bombeeksplosjon vises blant annet.
4. Lansering av «hvit al-Qaida lignende trussel» av Homeland Security i USA
21. juli lanserte Homeland Security, det amerikanske sikkerhetsdepartementet, en video hvor hvite terrorister opererer. Vi merker oss at det skjer pÄ samme tid som Associated Press laster opp UtÞya-bildene. Det er en klar dreining fra det bildet som har vÊrt de siste Ärene om at det framfor alt er muslimske menn som er farlige. Den omstridte radioverten Alex Jones uttaler 21. juli at et terrorangrep er nÊrt forestÄende. 24 timer etterpÄ smeller det i Norge.
5. Politiet gjĂžr en rekke uforklarlige feil, Forsvaret og regjeringen er passive
Ved alle aksjoner mÄ en spÞrre om det har skjedd noe unormalt i responsen fra politiet og militÊre? Hvis det ikke skjer, hvis for eksempel responstiden er innenfor de vanlige rammene, er det en god indikasjon pÄ at det ikke ligger noe bak. Men 22/7 var ikke normalt. Politiet brukte lang tid og gjorde mange feil som aviser og spesielt 22. juli-kommisjonen har avdekket.
Forsvaret har sluppet unna kritikken og et kritisk sÞkelys. Kort nevnes her: Massakren starter i perioden klokken 17.15 til 17.21, den avsluttes i perioden 18.32 til 19.01. Offisielt er tallene 17.21 til 18.32-34, men her mÄ det bemerkes at det i flere medier den 22. juli og 23. juli kom fram, politiet var kilder, at Breivik ble pÄgrepet omkring klokken 19.00. Uansett tar det lang tid fÞr politiet aksjonerer pÄ UtÞya, selv om de fÞrste politimennene ankom ved landsiden klokken 17.50 og det ligger en rekke bÄter i nÊrheten.
I politiinstruksen skal politiet i slike tilfeller komme seg over med det samme og utfordre gjerningsmannen. Det gjorde ikke de to politimennene selv om de hĂžrte skuddserier og sĂ„ de unge kaste seg i sjĂžen. Politimennene ble stĂ„ende Ă„ speide og dirigere trafikken mens de unge ble slaktet ned. Et skammens Ăžyeblikk i norsk historie. De var sannsynligvis under ordre om Ă„ gjĂžre det siden Beredskapstroppen var underveis. Hvorfor? Var grunnen at politiet tok meldingene om flere gjerningsmenn sĂ„ alvorlig at de visste de ville bli skutt selv med det samme de entret Ăžya og at det derfor var riktig Ă„ vente til de hadde stor nok tropp? Eller fantes det en hemmelig ordre om at de ikke under noen omstendighet mĂ„tte entre Ăžya fĂžr klokken 18.25? Leser en om sĂ„kalte ”man-in-the-middle-attack”, er det ikke utelukket at angriperne manipulerte kommunikasjonen til politiet.
10 minutter etter bombeaksjonen kommer det inn tips om utseende pÄ bombemannen og registreringsnummeret pÄ bilen han kjÞrte. Tipset ble skrevet ned pÄ en gul lapp av en operatÞr ved Oslo-politiet. Operasjonslederen gjorde ingenting med tipset fÞr det var gÄtt 20 minutter og gjerningsmannen var halvveis til UtÞya. Ikke nok med det, han hadde politieskorte fram til Sandvika!
Rett etter bombeeksplosjonen meldte flygerne som hadde ansvaret for politihelikopteret at de kunne komme pĂ„ jobb og fĂ„ helikopteret opp i luften. Det var ikke nĂždvendig, sa Oslo-politiet. Og det til tross for at Norge var under angrep for fĂžrste gang pĂ„ 70 Ă„r, regjeringskvartalet var bombet, et terrorangrep uten tvil og et nytt var pĂ„ vei – noe Beredskapstroppens leder bekrefter at han visste (se Der Spiegel i august 2011).
Forsvaret gjÞr, med ett unntak, ingen ting annet enn Ä vente pÄ politiets initiativ. Hvordan vet Forsvaret klokken 15.30 at angrepet ikke er militÊrt eller at en annen nasjon stÄr bak? Noen informerer dem, noen de stoler 100 prosent pÄ. Det mÄ vÊre etterretningstjenester i NATO. Likevel mobiliserer Forsvaret pÄ ett sted Þyeblikkelig, Sentralanlegget, tilfeldigvis noen kilometer fra UtÞya.
6. Politiets lĂžgner og selvmotsigelser
Beredskapstroppens leder Anders Snortheimsmoen sier i Der Spiegel at han gikk opp pÄ kontoret til Johan Fredriksen, stabssjefen i Oslo-politiet, rett etter bombeangrepet. Snortheimsmoen forteller at han advarte Fredriksen om at et nytt angrep var underveis, a la tidligere terrorangrep som det i Mumbai i 2008, og som de hadde Þvd pÄ hele uken. Han uttalte dessuten at det ble funnet bensinkanner hengt opp i trÊrne pÄ UtÞya. Det er bare det at politiet i etterkant benekter at disse kannene fantes. Fredriksen sier at han ikke var pÄ sitt pÄ kontor pÄ ettermiddagen 22. juli. Han var i Sverige pÄ ferie med sin hustru.
Johan Fredriksen benektet i dagene etter 22. juli at politihelikoptre kunne bemannes med en skarpskytter som kunne skyte ned gjerningsmannen pĂ„ UtĂžya. Det kom fram seinere at nettopp dette var gjort under Ăžvelser tidligere, skarpskytter om bord i helikopteret. Leder for Politidirektoratets evalueringsutvalg, Olav SĂžnderland, nektet i desember 2011 for at politiet kunne ha vĂŠrt raskere pĂ„ UtĂžya. 22. juli-kommisjonen avkler denne lĂžgnen i sin rapport. PolitidirektĂžr Ăystein MĂŠland uttalte i august 2012 pĂ„ sin side at GPS-data om patruljebilene ikke var tilgjengelig for SĂžnderland-utvalget. Ett dĂžgn etterpĂ„ innrĂžmte MĂŠland at han hadde gitt feilinformasjon.
7. Bildet av gjerningsmannen pÄ sydspissen
NRKs fotograf som var i et helikopter tok bilder av gjerningsmannen da han skjĂžt ofre pĂ„ sydspissen av UtĂžya. Som Nyhetsspeilet har pĂ„pekt tidligere, det er noe rart med bildet. Sammenligner en mannen som skyter pĂ„ sydspissen med politiets bilder i retten og Breivik, er det forskjell. Mannen pĂ„ sydspissen virker Ă„ ha mĂ„ne, Breivik er tynn i hĂ„ret – men har ikke mĂ„ne.
HVIT FLEKK NEDERST OG HODE SOM IKKE MATCHER BREIVIKS: Gjerningsmannen pÄ sydspissen, UtÞya omkring klokken 18.30 den 22. juli. Han har to hvite merker pÄ ryggen, men politiet bilder fra rettssaken viste at gjerningsmannen hadde kun ett slikt merke pÄ ryggen. Hvordan henger dette sammen? Hodet til gjerningsmannen virker ikke helt tilpasset resten av kroppen. Er det et mispass fra en siliconmaske? Han virker Ä ha en mÄne. Det har ikke Anders Behring Breivik.
Han som skyter har en refleks eller hvitt felt nederst pĂ„ ryggen. Politiets gjengivelse av hvordan gjerningsmannen var kledd pĂ„ Ăžya viser kun et hvitt felt Ăžverst pĂ„ ryggen (hvor det stod ”politi” og i overensstemmelse med uniformen til Beredskapstroppen). I tillegg nĂ„r en ser bildet av gjerningsmannens hode fra siden, ser det ikke proporsjonalt ut sammenlignet med resten av kroppen. Dette gir oss grunner til Ă„ tro at gjerningsmannen som skjĂžt ikke er Breivik, men en annen som ligner Breivik, en dobbeltgjenger, eller en bruker av avansert siliconmaske – som kan gi uproporsjonale utslag.
8. Ukjent varebil i land pÄ UtÞya
Det har vÊrt mye fokus pÄ gjerningsmannen, beskrevet som Breivik, som gÄr i land pÄ UtÞya, naturlig nok. Klokken 17.10 ca. skjer det. Ingen biler var med pÄ den turen. Men Arbeiderparti-politikeren Are Tomasgard oppgir i et intervju at det var med en varebil over til UtÞya klokken 16.05. Hvis dette er en riktig observasjon, er det pÄfallende at ingen virker Ä vite hvor den kjÞrte og parkerte. Hvem kjÞrte den? Hva var inne i bilen?
Politiet lukket Þya etter at massakren var over og Breivik var arrestert. Bilder fra massakren eller fra timen rett fÞr massakren inne pÄ UtÞya finnes ikke, selv om det var over 500 unge med mobiler pÄ Þya. Ikke rart all den tidpolitiet konfiskerte alle mobiltelefoner. NRK var imidlertid pÄ plass med sitt helikopter over Þya under massakren, i motsetning til politiet og Forsvaret. Helikopterbildene virker Ä vise at en parkert bil, mÞrk, mellom teltene til Norsk Folkehjelp ved skolestua. De viser ogsÄ en hvit bil bak den mÞrke og en bil inne i skogen rett ved. En eller to av disse er det ikke gjort rede for, vi kjenner bare en hvit bil fra Norsk Folkehjelp som ble brukt til Ä frakte skadde etter massakren. Dessuten kjenner vi til en hvit varebil fra Bislet Bilutleie som stÄr ved kaien nÄr massakren finner sted. Men altsÄ: en eller to varebiler er det ikke gjort rede for og en ble kjÞrte i land 16.05, rett fÞr informasjonsmÞte startet.
9. Vitner sier gjerningsmannen skiftet til sivilt og gikk om bord i en bÄt
Flere ungdommer sa i dagene etter massakren at gjerningsmannen pÄ UtÞya hadde skiftet fra politiuniform til andre klÊr og gÄtt om bord i en bÄt. Det framkommer blant annet i et intervju i svenske Aftonbladet og norske Aftenposten. Verken politiet eller 22. juli-kommisjonen har nevnt dette med ett ord. Fordi det ikke var viktig eller fordi det ville velte politiets forklaring?
10. Antiterror-Ăžvelse fra 18.7. til 22.7, Mumbai-scenario (flere angrep)
Beredskapstroppen var sentral i Ăžvelsen som var i full gang da bombebilene og fluktbilen ble kjĂžrt fra Rena til Oslo. TV2 meldte pĂ„ kvelden 21. juli at det var observert menn i mĂžrke uniformer som gikk igjennom regjeringskvartalet, en del av Ăžvelsen? Ăvelser henger med de store terroraksjonene.
Myndighetene sier det er tilfeldig, men kritikere sier at det ikke er tilfeldig. Antiterror-Ăžvelser gir de som stĂ„r bak terroraksjonene mulighet til Ă„ infiltrere sikkerhets- og regjeringsapparatet, og med ett fĂ„ Ăžvelsen til Ă„ gĂ„ over til virkelighet. Dette er det flere historiske eksempler pĂ„. Bare se pĂ„ filmen ”Valkyrie” med Tom Cruise. Kuppmakerne skal drepe Hitler. For Ă„ klare det skriver de om en Ăžvelse slik at den kan brukes til Ă„ skape en virkelig hendelse. Under terroraksjonen i London 7. juli 2005 gikk bombene av midt under en antiterror-Ăžvelse.
Tidligere agent i det britiske etterretningsorganet MI5, Annie Machon, forteller i denne videoen at hun «fra innsiden» var vitne til hvordan noen av hennes kolleger utfĂžrte falsk flagg terror. Hun redegjĂžr ogsĂ„ for hvordan det i forkant av London-terroren 7/7 2005 pĂ„gikk en antiterrorĂžvelse, som midtveis i Ăžvelsen gikk over i virkelig terror, hvor det var de samme 4 stedene punktene i London by (3 Tbanestasjoner og en buss) som var plottet inn som «ĂžvingsmĂ„l» som ble rammet av virkelig terror fĂžr Ăžvelsen var over…
Ingen medier i Norge har fulgt opp Þvelsen, bortsett fra en kort omtale i Dagbladet, og ingen i politiet har snakket om den siden. 22. juli-kommisjonen nevner ikke Þvelsen med ett ord, heller ikke i rettssaken ble den brakt pÄ bane. Stillhet. Hvorfor det, fordi den er uvesentlig eller fordi Þvelsen som lignet pÄ den virkelige terroren like etterpÄ bÊrer et illevarslende vitnesbyrd om at det dreide seg om nok en falsk flagg terroraksjon som statlige myndigheter var med pÄ?
11. Bombemannen ble oppgitt Ă„ vĂŠre 170 cm fra MidtĂžsten
NĂ„r mediene viser et bilde av bombemannen pĂ„ vei fra regjeringskvartalet, skriver de at her gĂ„r Breivik. Men det vi ser er en mann i politiuniform med hjelm og visiret nede, en mann ser vi – ikke Breivik. Vakten i regjeringskvartalet beskriver bombemannen Ă„ vĂŠre ca. 170 centimeter og fra MidtĂžsten. Interessant, for Breivik er 183 centimeter og fra SkĂžyen.

Her ser er en mann i politiuniform med hjelm og visiret nede, en mann ser vi – ikke Breivik
12. Breivik var flere steder pÄ en gang
Kan Breivik ha en dobbeltgjenger? Hvis det er tilfelle er ikke det noe nytt. Lee Harvey Oswald ble i sin tid opplyst Ä vÊre to eller tre steder pÄ samme tid og fÞlgelig ha en eller to dobbeltgjengere. Er det tilfelle for Breivik ogsÄ? Vitner opplyser at Breivik var i sin mors hjemby, KragerÞ, i perioden 18. juli til 21. juli, han skal ha besÞkt en forretning i byen og spÞkt med innehaveren som kjente ham godt fra tidligere. PÄ utsiden stod to morske menn som var med Breivik og observerte trafikken. Men pÄ dette tidspunktet opplyser politiet at Breivik var pÄ Rena, det er ogsÄ vitner pÄ at han er der. Hvor var han, KragerÞ eller Rena?
PÄ kvelden 21.7. oppgir en bartender at Breivik drakk en sÞt drink pÄ en bar pÄ Oslo vest. Men denne kvelden, klokken 22.30, ser vitner ham Þverst oppe i Tyrifjorden i en bÄt sammen med en annen mann. I tillegg har mor til Breivik sagt at han var hjemme klokka 22.30 den 21. juli og sÄ pÄ krim fram til 23.30. Som om dette ikke er nok, fluktbilen kjÞres inn til Oslo og registreres i en bomstasjon ca. klokka 23.00. SÄ hvor var Breivik pÄ kvelden 21. juli? Ved UtÞya? Hos sin mor? PÄ bar? Eller kjÞrte han fluktbilen? Hvem er mannen han var sammen med? Hvem er mennene som var med Breivik i KragerÞ?
13. Facebook-siden til Breivik skiftes ut pÄ kvelden 22. juli
Breivik ble offisielt arrestert pÄ UtÞya klokken 18.32-18.34 den 22. juli. Tidspunktet ble av Beredskapstroppen fÞrst oppgitt Ä vÊre 18.27. I Aftenposten og pÄ NRK heter det 23. juli at han ble arrestert omkring klokka 19.00. Men sent pÄ kvelden 22. juli ble Facebook-siden hans endret. Den fÞrste profilen viste han som privatperson og var pÄ norsk, den andre profilen pÄ engelsk kom ved midnatt, og her framstod han som konservativ kristen og leder av Geofarm. Den nye siden passet til profilen gjerningsmannen hadde i manifestet. Siden ble tatt ned utpÄ natten av Facebook. Hvem forandret siden hans fÞr det, slik at den passet til forbrytelsen? Han kunne ikke gjÞre det selv for han satt i avhÞr i hovedhuset pÄ UtÞya.
14. Breiviks og Norges koblinger til Mossad
Aftenposten oppgir i et intervju at en mann koblet til Mossad oppgis Ä vÊre i Oslo noen mÄneder fÞr 22. juli. Samme mann er knyttet til prosjektet SAFE-COMMS (utgÄr fra det israelske universitet Bar Ilan) som har gitt norske myndigheter PR-rÄd etter 22/7.
Den tidligere etterretningsanalytikeren i den amerikanske hÊren Trowbridge Ford oppgir at Breivik var med pÄ Mossad-aksjoner i Sverige. Nettstedet Hawk of Pandora oppgir at det var en rekke Mossad-agenter i Oslo sommeren og hÞsten 2011. Flere av disse hadde vÊrt med i drapsteamet som tok livet av en Hamas-leder i Dubai i 2010. En liten digresjon er at politiet i Oslo rett etter at bomben gikk av opplyste om en utenlandsk parkert bil med bagasje pÄfÞrt klistremerker fra flyplassen i Dubai, det var her Mossad-agentene landet fÞr aksjonen i 2010.
Det nevnte nettstedet oppgir at den legendariske Mossad-sjefen Mike Harari var pÄ bar i Oslo under et tysk alias den 22. juli. Hvis dette er riktig sÄ ville han vÊre der for Ä sikre aksjonen, eventuelt avbryte den, hvis noe utforusett skjedde. En slik sikkerhet innfÞrte Mossad etter det skandalÞse Lillehammer-drapet i 1973, som tidligere Mossad-agent Victor Ostrovsky har fortalt i et intervju. En av de siste som forlater aksjonsomrÄdet er lederen for aksjonen. Baren var noen hundre meter fra der bomben gikk av.
MOSSAD PĂ
BAR I OSLO: En nettside pÄstÄr at dette er Mossads legendariske Mike Harare, mannen bak Lillehammer-drapet fra 1973. Bildet er tatt pÄ en bar i Oslo 22. juli 2011. Hvis dette er korrekt, er det grunn til Ä tro at Harare ledet terroraksjonen mot Norge. Aksjonslederen er ifÞlge tidligere Mossad-agent Victor Ostravsky en av de siste som forlater aksjonsomrÄdet. Mike Harari ledet for Þvrig Lillehammer-aksjonen og fikk sannsynligvis hjelp av norske myndigheter og politi den gangen. Vi kan bare spekulere her: var Mossads Mike Harari i Norge 22. juli for Ä ta et endelig oppgjÞr med sin nemesis og revansjere fiaskoen pÄ Lillehammer?
Igjen gÄr vi tilbake til spÞrsmÄlene vÄre:
Var Breivik alene om 22/7.-angrepet?
Var Breivik bare en syndebukk mens andre stod bak?
Det er pÄ tide med
Den alternative forklaringen pÄ 22/7
Anders Behring Breivik var ikke alene om terroraksjonen 22/7. Han hadde profesjonell hjelp. Det er en god sjanse for at han ikke fyrte av et eneste skudd eller var ansvarlig for bomben.
22/7 inntraff fordi noen mislikte politikken Norge stod for, det vĂŠre seg i forhold til Palestina, Russland, Libya, EU, oljefondet, global oppvarming eller krigen mot terror. Norge trengte en terrorlekse. Det kan ogsĂ„ tenkes at noen mente verden trengte en hvit al-Qaida, som kunne gjĂžre det lettere Ă„ danne en ”spenningsstrategi” der den kristne del av befolkningen spilles ut mot den muslimske, hvit mot mĂžrk. En slik strategi kan gjĂžre det lettere Ă„ kontrollere innbyggerne og fĂ„ gjennomfĂžrt en Ăžnsket utvikling.
Vi legger merke til at fra 2006 oppholdt Breivik seg stort sett i leiligheten pÄ SkÞyen med en mor som virker forvirret. Var mor og sÞnn underlagt en form for hypnose eller tungt medisinert? Vi merker oss i tillegg at de fÞrste psykiaterne mener Breivik har en funksjonsevne som gjÞr at han ikke en gang kan knyte skolissene selv.
Planleggingen av 22/7 startet i 2009, slik norske pÄtalemyndigheter legger til grunn, likevel kan det ikke utelukkes at aksjonen fÞrst ble bestemt hÞsten 2010, det var fra dette tidspunktet gevÊr og pistol ble bestilt og innkjÞpt.
Det kom lekkasjer fra Wikileaks i britiske Daily Telegraph 22. juli. Her blir det klart, via Wikileaks-lekkasjer, at amerikanske og britiske myndigheter i lang tid, helt tilbake til 2007, hadde foraktet den norske regjeringen fordi den var svak i krigen mot terror, blant annet nektet Norge Ä ta imot 24 britiske agenter for Ä overvÄke terrormistenkte. Et interessant aspekt ved den britiske avisen er at omkring klokken 19.30 norsk tid 22. juli la den ut en artikkel pÄ nettsidene hvor det ble anslÄtt at gjerningsmannen var nordmann og hÞyrevridd. Bra gjettet sÄ tidlig eller hadde avisens skribent informasjon fra innsiden? Avisa skal ha gode kontakter med etterretningstjenestene som inngÄr i NATO.
Det er ogsÄ grunn til Ä bite seg merke i at finansminister Kristin Halvorsen gikk i tog i januar 2009 i protest mot Israels krigfÞring i Gaza. PÄ samme tid samlet AUF og Arbeiderpartiet seg om en aksjon mot denne krigen. De norske legene Mads Gilbert og Erik Fosse Þdela pÄ toppen av dette mye pÄ PR-fronten for et Israel i krig. I desember 2008 og januar 2009 var det store anti-israelske demonstrasjoner i Oslo. Muslimer var aktive.
Firmaet Geofarm ble stiftet av Breivik mai 2009, og innkjÞpene kunne etter hvert starte. Manifestet var i produksjon, men her er oppfatningen at Breivik ble styrt eller samarbeidet med andre. Hvem var mentoren til Breivik? En av dem som er foreslÄtt er Alan Lake i London, en rik mann som jobber i European Bank for Reconstruction and Development og som skal ha finansiert European Defence League (EDL), som interessant nok startet pÄ omtrent samme tidspunkt som Breivik dannet selskapet Geofarm.
At Breiviks mentor skal vÊre koblet til en gigantisk bank kan gÄ sammen med at en angivelig russisk etterretningsrapport fortalte at aksjonen i Norge var et komplott satt i scene av britiske etterretning (MI5) og amerikansk etterretning (CIA). MÄlet var Ä fÄ kontroll over det norske oljefondet. EDL er sannsynligvis infiltrert av etterretningsvesenet, og Alan Lake har opptrÄdt pÄ mÞter med Jewish Defence League i Canada. Denne organisasjonen regnes av FBI Ä vÊre en terrororganisasjon.
En ting er en mentor i London, en annen ting er om det er en mentor i Norge. I en artikkel skriver den tidligere etterretningsoffiseren i den amerikanske hÊren, Trowbridge Ford, at Breivik er koblet til Mossad-operasjoner i Sverige og Polen. Kan Mossad ha styrt Breivik bÄde i disse landene og i Norge?
Mossad er for Þvrig ikke bare koblet til Israel, men samarbeider med CIA og MI6. Og Mossad jobber tett med fransk, dansk og norsk etterretning. Mossad beskyldes av noen for Ä ha gode kontakter med bankvesenet pÄ absolutt hÞyeste hold i den vestlige verden, pÄ lik linje med amerikansk og britisk etterretning.
Ă
fĂ„ det norske politiet til ”Ă„ gĂ„ sakte” eller ”snuble i egne bein”, slik 22. juli-kommisjonen sĂ„ nĂ„delĂžst dokumenterer, er det ingen hvem som helst som kan fĂ„ til, derfor er det mye som tyder pĂ„ at NATOs etterretning er i bildet nĂ„r det gjelder dette. Det vil i praksis vĂŠre amerikanske CIA og britiske MI6. Sistnevnte organisasjon er kjent for Ă„ sitte pĂ„ kodene til det norske stay behind-nettverket. Det kan vĂŠre at dette ikke lenger er i funksjon, det kan vĂŠre at nettverket er hĂžyst aktivt i hemmelighet.
Vi kan heller ikke utelukke at en organisasjon som Mossad kan ta over styringen av norsk politi og militĂŠre, men da mĂ„ NATO vĂŠre informert. Mossad, MI6 og CIA er verdens farligste organisasjoner – delvis kontrollert av private grupper. NĂ„r disse er i sving, er det meste mulig. Overstyringen av norske myndigheter kan skje via kryptering, digitale sertifikater og egne nettverk, mulig via et selskap som PWC, selskapets representanter var med pĂ„ samtlige intervjuer gjort av 22. juli-kommisjonen og lagrer dem, det er forresten godt inne i norsk forvaltning.
En antiterror-Þvelse er viktig for aktÞrer som vil skape en terroraksjon, og Þvelse var det altsÄ i perioden 18. juli til 22. juli fram til klokken 15.00. Fornyingsdepartementet Þvde dessuten pÄ nÞdevakuering og makulering i 2011 med utgangspunkt i den norske sikkerhetsloven.
Under antiterror-Ăžvelsen raidet en rekke menn i svarte uniformer regjeringskvartalet kveld og natt til 22. juli. Hvis bomber skulle plantes i bakken ved regjeringskvartalet, eller i Olje- og energidepartementet, var dette en gyllen mulighet. Uansett klokken 14.18 den 22. juli gikk en bil over ende pĂ„ E18 pĂ„ BygdĂžylokket og lange kĂžer danner seg inn- og ut av Oslo. Dette skjedde innfor tidsrommet for antiterror-Ăžvelsen. ”Mohamed” het sjĂ„fĂžren i VG uker etterpĂ„. Denne velten fĂžrte til at Breivik eller gjerningsmannen ble forsinket pĂ„ vei ut av Oslo, og flere mediene skrev at det kunne ha reddet liv, inkludert selveste Gro Harlem Brundtland som var pĂ„ Ăžya om formiddagen 22. juli.
Det er sannsynlig at ”Mohamed” jobbet for de som planla aksjonen, og at ulykken ble arrangert for at de skulle ha mer kontroll pĂ„ fluktbilen fra Oslo til UtĂžya. Lite trafikk pĂ„ E18 i retning Sandvika ville gjĂžre turen sikrere. Naturligvis hjalp det ogsĂ„ at en politibil eskorterte fluktbilen, slik 22. juli-kommisjonen fikk fram.
En annen side ved dette er at hadde ikke trafikkulykken inntruffet, er det en sjanse for at gjerningsmannen kunne ha rukket 16.05-ferja til UtĂžya. Men da var det en varebil som skulle over, en ukjent varebil med ukjent innhold.
Gjerningsmannen kom fram til Utvika ca. klokka 16.40 etter en stans litt lenger unna. Om dette faktisk kan vÊre en annen enn Anders Behring Breivik har det aldri vÊrt stilt spÞrsmÄl ved. Men her tar vi hÞyde for at mannen som kom til ferjeleiet ikke var Anders Behring Breivik fra SkÞyen, han bare sÄ slik ut.
Mannen som gikk om bord i MS ThorbjĂžrn var en profesjonell elitesoldat og drapsmann med Breiviks ansikt. Vi snakker om en dobbeltgjenger eller en kar med en siliconmaske. Bruk av dobbelgjengere er helt vanlig i etterretningsbransjen. Nevnte Lee Harvey Oswald hadde en eller to dobbeltgjengere som ble observert pĂ„ ulike steder pĂ„ samme tid. Siliconmasker har blant annet vĂŠrt brukt av amerikanske bankranere, og Tom Cruise bruker en slik i filmen ”Mission Impossible 2”.
Hvis det var Breiviks dobbeltgjenger som gikk i land pĂ„ UtĂžya ca. klokka 17.10/17.15, hvor var sĂ„ den ekte Breivik? Det vet ingen med sikkerhet. Han kan ha blitt fraktet over i bĂ„t og gjemt i skogen mens de unge blir beordret til informasjonsmĂžte i kafĂ©bygningen, ca. klokka 16.30. Men basert pĂ„ informasjon i boka ”Ved hjelp av bedrag”, skrevet av tidligere Mossad-agent Victor Ostrovsky, tipper vi at Breivik ble kjĂžrt til UtĂžya gjemt i en varebil klokken 16.05.
Arbeiderpolitiker Are Tomasgard uttaler i et intervju at en slik varebil ble fraktet over til UtÞya klokken 16.05 pÄ MS ThorbjÞrn. Breivik og ekstraskyttere kan ha vÊrt om bord i denne. PÄ samme mÄte som Mossad i en lastebil smuglet et sabotasjeteam inn pÄ fabrikkanlegget i La Seyne-sur-Mer i 1979, som gjengitt i boka til Ostrovsky. Kort og godt en trojansk hest.
Dobbelgjengeren til Breivik, han som er profesjonell skytter, blir fraktet til UtÞya med ferjen ca. 17.15. Fra klokka 17.15/17.21 til klokka 18.32/19.00 gÄr han pÄ Þya og dreper med mÄlrettede skudd. De andre skytterne er med for Ä forvirre, for Ä passe pÄ hovedskytter og for Ä holde for tidlig ankomne politifolk eller andre unna. Skuddene disse skyter fanges opp av hylsefangere, noe som forklarer hvorfor det er avfyrt 297 skudd og bare 189 av hylsene er funnet. Ofrene er i alt truffet av 247 skudd, hvilket gir en treffprosent pÄ 83, veldig hÞyt pÄ en regnfull Þy, noe som vitner om profesjonalitet. Det samme gjelder det faktum at 68 unge blir drept av skuddene, mens 33 blir hardt skadd. Forholdet dÞde til skadde blir to til en. Var skytteren en amatÞr ville det ha vÊrt langt flere skadde enn dÞde. Han skyter dessuten til tider fra hoften.
Sannsynligvis henges det opp eksplosiver, for Ă„ forvirre ved et uforutsett angrep fra sivile eller selvstendige offentlige tjenestemenn, selv om det norske politiet benekter det i ettertid.
Da siste skudd avfyres pÄ sydspissen, gÄr hovedskytter opp mot skolestua. I dette omrÄdet stÄr varebilen parkert. Anders Behring Breivik fra SkÞyen har gÄtt ut av bilen rett i forkant og mÞter den profesjonelle drapsmannen i ly av tett skog og tar i mot pistolen som denne har benyttet og stiller seg i krattet, gevÊret ligger 10 meter unna. Den profesjonelle gÄr til rocketeltet og stiller seg foran dette noen hundre meter unna krattet, der Janne Hovland observerer ham i tre minutter, noe hun vitner om i rettssaken og har fortalt til media. Anders Behring Breivik stÄr i skogkrattet til Beredskapstroppen tar ham minutter etterpÄ. Den profesjonelle skytteren, med Breiviks ansikt, tar av seg uniformen og skifter til sivile klÊr, slik vitner har observert. Han gÄr om bord i en bÄt og forsvinner mot den andre siden av Þya og blir borte, slik ogsÄ vitner har fÄtt med seg. De andre skytterne stikker av, en stÄr muligens igjen ved eller i varebilen og skifter der for seinere Ä kjÞre varebilen tilbake til land under dekke av en formell funksjon, og en svÞmmer bort.
Anders Behring Breivik, uten blod fra offer, verken pÄ uniform eller sko, babler i vei i avhÞr med politiet. Han var med i Knights Templar og skulle vise Arbeiderpartinet. I tillegg nevner han i sitt fÞrste avhÞr nesten ikke ugjerningene pÄ Þya. Det eneste han er konkret pÄ er oppringing med en telefon han ikke eide og at en annen kjÞrte ammunisjonen i land med en bil. Dette vet vi nÄ at gjerningsmannen som gikk i land ba spesielt om og dermed er det en god mulighet for at dette har vÊrt nÞye planlagt pÄ forhÄnd for Ä gjÞre Breiviks utsagn i avhÞr mer troverdig.
Siden ble det ganske mange forvirrende detaljer fra UtÞya som kommer fra Breiviks munn. Han innrÞmmer til og med i rettssaken at han har lest seg til mye av det som skjedde pÄ Þya. Hukommelsen svikter flere ganger, ikke rart hvis det er en annen som faktisk har skutt.
Som det stÄr i VG:
Aktor Inga Bejer Engh: – Husker du noe som helst av disse personene?
Anders Behring Breivik: – Nei.
Husker du hva slags vÄpen du brukte?
Anders Behring Breivik: – Jeg husker ikke, men basert pĂ„ andre ting, sĂ„ er det lett Ă„ resonnere seg til hva jeg brukte.
Aktor Inga Bejer Engh: – Det du forklarte fredag, det var til dels basert pĂ„ saksdokumentene?
Anders Behring Breivik bekrefter det.
Aktor Inga Bejer Engh: – PĂ„ fredag sa du… Du sa du ser de nĂ„r du gĂ„r pĂ„ KjĂŠrlighetsstien pĂ„ nytt. Er dette noe du husker?
Anders Behring Breivik: – Det er ikke noe jeg husker.
Aktor Inga Bejer Engh: – Du husker ikke om du skjĂžt de flere ganger fĂžrste gangen du var der?
Anders Behring Breivik: – Nei.
Det er heller neppe Breivik som har skapt bomben. De tre, nĂŠrmest dansende, mennene i militĂŠrpolitiuniformer, hadde sannsynligvis brukt militĂŠrt sprengstoff og detonator for Ă„ sprenge bomben eller bombene, en muligens under bilen som blir kjĂžrt inn klokken 15.17 og en i Olje-og energidepartementet.
Bombene var synkroniserte og gÄr av nesten pÄ samme tiendedel (vitner har nevnt at de hÞrte to eksplosjoner). Det luktet ikke diesel slik det burde gjÞre hvis det var en gjÞdselbombe, det luktet svovel. Disse uniformerte mennene, soldater eller agenter, var med Ä hjelpe ofrene rett etter at bomben var gÄtt av. En uhyggelig tanke er at de gjÞr at det for Ä fÄ oversikt over antall dÞde. Dermed vet de hvor mange som mÄ dÞ pÄ UtÞya for at de skal nÄ tallet 77. Et tall de fikk pÄ trykk i VG samme dag.
En nÊrmere undersÞkelse av filmopptakene ved regjeringskvartalet viser dessuten flere sivile med walkie talkie og en skallet mann med briller og identitetskort som behandler skadde sammen med to andre mens en eller to andre i sivilt holder vakt. Det ser koordinert og planlagt ut, og mannen er ikke ulik en av personene i Mossads angivelige drapsteam i Dubai. En grÄ varebil sperrer av en gate og to menn gÄr omkring i noe som ser ut som tvilsomme politiuniformer. Associated Press forer den tyske tv-kanalen N24 med underlige bilder fra Grubbegata, blant annet vises en falsk bombeeksplosjon.
Politietterforskningen gjennomfĂžres og framstĂ„r grundig. Men Kripos sin melding om at det ikke var flere skyttere bare tre dager etter massakren bĂŠrer bud om at noe skal dekkes over. Bedre er det neppe at politiet i Londons hovedstad, Metropolitan Police, er tungt inne i etterforskningen, de oppretter til og med et eget kodenavn pĂ„ terroraksjonen i Norge, ”Operasjon Esplanade”. Hvis britisk etterretning er med pĂ„ operasjonen, via et samarbeid med amerikansk og israelsk etterretning, sĂ„ er det bukken som passer havresekken. De ansvarlige for udĂ„den etterforsker seg selv. Resultatet blir ganske enkelt: patsy/syndebukk Breivik har gjort alt sammen. Mediene hopper pĂ„, blendet av all informasjon som er gjort klar pĂ„ forhĂ„nd, og de fleste er tilfredse med lĂžsningen.
Det er flere huller i etterforskningen enn avvisningen av muligheten for flere skyttere. Vi kan ta med her at mange av Breiviks e-postkonti er ikke funnet. Over 100 tomhylser pĂ„ UtĂžya er det ikke gjort rede for. Facebook har merkelig nok ikke utlevert informasjon om Breiviks nettsider. Det er ikke bekreftet at det var Breivik som ringte regjeringens sentralbord i mars 2011 og truet med Ă„ skyte AUF’ere. Reisene til utlandet og kontakter der er mangelfulle. Politiet pĂ„stĂ„r at Knights Templar-netterverket ikke finnes, men organisasjonen eksisterer, midt i London.
Politiet i Norge klarte heller ikke Ä iverksette grensekontroll fÞr etter flere timer denne regntunge fredag kvelden, sÄ den virkelige gjerningsmannen eller mennene hadde mulighet til Ä reise ut av landet. ABC Nyheter har interessant nok funnet ut at det var en svart BMW ved Sentralanlegget noen kilometer fra UtÞya omkring 17.30 den 22. juli. Hvem som kjÞrte den vet ingen. Klokken 19.50 kom meldingen til politiet om at fire bevÊpnede menn i en svart BMW i Oslo sentrum var observert mens de flytter seg over til en Opel. Da politiet kom, hadde mennene forduftet. Var det gjerningsmennene fra UtÞya?
Sentralanlegget er Norges krigshovedkvarter. Hvorfor ble det mobilisert nÄr statsministeren klokken 16.13 i telefon til Grete Faremo definerte aksjonen som sivil og ergo at det var politiet som skulle stÄ for alle initiativ? Forsvaret fikk i alle fall Sentralanlegget i gang, sÄ det stod klart til klokken 17.00, 15-20 minutter fÞr gjerningsmannen startet sitt drapsraid, men spesialsoldater og helikopter eller fly klarte de ikke Ä fÄ opp fÞr Breivik var arrestert i skogkrattet. Var Sentralanlegget bemannet med utenlandspersonell for Ä observere og sikre? Eller hang Sentralanlegget sammen med Þvelsen tidligere pÄ dagen, de Þvde pÄ en situasjon der regjeringen settes ut av spill i Oslo og et interimstyre fortsetter ledelsen av landet i fjellet i Hole?
Jens Stoltenberg holdt en tale pÄ kvelden 22. juli der han sa at de som stÄr bak ikke skal skremme oss fra Ä vÊre Norge, talen ble ferdigskrevet rett fÞr sommeren 2011! Men har dette blitt en realitet? Hvis vi fÞlger opp motivet om at det var Norges forhold til Russland noen ville pÄvirke, ser vi at Norge i november 2011 inngikk en gassavtale med Storbritannia verdt 100 milliarder kroner, noe som binder de to landene sammen og som betyr mye for britiske selskaper. I Är trakk Statoil seg ut av Stockman-samarbeidet med russerne.
AUF var Norges mest offensive organisasjon i forhold til en boikott av Israel fram til 22/7, Arbeiderpartiet var positive til en palestinsk stat. Hva har skjedd i ettertid nÄr det gjelder dette? Lite eller ingenting. Det hele er pulverisert.
Og det mÄ ogsÄ nevnes at Jens Stoltenberg hadde en samtale med Russlands Putin 20. juli 2011. Var det bare drÞftelse om et videre samarbeid som ble nevnt der? Eller mÄtte Stoltenberg informere Putin om at det ville skje noe Norge pÄ bakgrunn av rapporter han hadde fÄtt fra E-tjenesten?
Det er et psykologisk/religiÞst aspekt over 22. juli-angrepet pÄ Norge som vi tar med i slutten av denne artikkelen.
I Det gamle testamentent, 1. Mosebok kapitel 4, kan vi lese om Kain og Abel. Et av Kains avkom er overmodige Lamek, vers 23 og 24 stÄr det om Lamek og hevn:
«Og Lamek sa til sine sine hustruer: Ada og Silla, hĂžr mine ord. Lameks hustruer, merk min tale! En mann jeg dreper for hvert sĂ„r jeg fĂ„r, og en gutt for hver skramme jeg fĂ„r.
For hevnes Kain syv ganger, da skal Lamek hevnes syv og syttiganger.»
Hvis du Äpner VG 22. juli 2011 og slÄr opp pÄ side fem pÄ siden etter en sak om kronpriser i Arbeiderpartiet og foran siden om finanskrisen i EU, sÄ ser du en annonse for bussreiser hvor tallene er langt stÞrre enn bokstavene, hvilket tall? 77. Hvor mange dÞde av terroren i Norge? 77.
22. juli 2011 var 65-Ärsdagen for bombingen av King David Hotel i Jerusalem. Det er ogsÄ datoen for nazistenes oppstart av jÞdeutryddelsen i Warszawa-gettoen under 2. verdenskrig (22. juli 1942). Grunnen til at det bÞr nevnes er at flere av de unge oppfattet gjerningsmannen pÄ UtÞya ikke bare som en politimann, men ogsÄ som en nazist. Selv sa Breivik etter at han var pÄgrepet at han var det stÞrste monsteret siden Quisling. Ser vi en historisk parallell i at en ny Quisling utrydder nordmenn og europeere pÄ samme dato som europeere utryddet jÞder?
Kanskje er det i stedet en ny ”Strategy of Tension”, en spenningsstrategi, det legges opp til for Ă„ styre befolkningen mot mer sikkerhetskontroll og forbud mot vĂ„pen slik 22. juli-kommisjonen ber om. ”Strategy of Tension” har dype rĂžtter i Europa og henger sammen med NATOs Gladio/stay behind-nettverk etter krigen. Vi vet ikke sikkert.
SĂ„ langt virker nĂžkkelen til 22. juli-angrepet Ă„ vĂŠre: ”Ved hjelp av bedrag skal du fĂžre din krig”.
I et lite etterord tar vi med dette fra boka til Ostrovsky, hentet fra etterdĂžnningene av operasjonen i La Seyne-sur-Mer i 1979. Politiet mĂžrkla etterforskningen, og avisene begynte Ă„ trykke spekulative artikler om hvem som var ansvarlig. En avis sa politiet hadde mistanke om at det var ”ytterliggĂ„ende venstrekrefter” som stod bak, en sa det var palestinere som hadde gjort det pĂ„ vegne av Libya. Le Point gikk for FBI. ”Andre anklaget Mossad, men en israelsk regjeringstjenestemann aviste anklagen som antisemittisme”. Men det er et historisk faktum at det var Mossad som utfĂžrte terror pĂ„ fransk jord, dengang i 1979.
Intervju med Grete Faremo finnes pÄ Regjeringen.no.
Bok ”Ved hjelp av bedrag” av Victor Ostrovsky og Claire Hoy.
Bok ”Da terroren rammet Norge” av Kjetil Stormark.
Om skudd UtĂžya og at gjerningsmannen skjĂžt fra hoftene:
Bok ”En norsk tragedie” av Aage Storm Borchgrevink
No comments:
Post a Comment